Kangaroos are Grasshoppers on Steroids!

Dagens overskrift var selvskreven. Dag 4 var dagen da vi møtte det hoppende pungdyret for første gang. En søt liten wallaby, en av de minste kenguruartene, hoppet rundt i Daisy Hill. Kenguruene skal visstnok være en skikkelig pest her ute, spesielt de store røde eller grå. Overalt ser man varselskilt med kenguruer og koalaer langs veiene. Til og med echidnaene har sine egne skilt her! Foreløpig har jeg bare sett én av de. Som roadkill. Ikke moro, verken for pinnsvinet eller bildekket. Tipper det dekket ble temmelig flatt. Anyhow, for å live opp stemningen: Vi hadde sett vår første kenguru! Og den var jammen meg søt! Bare litt synd at kameraet skulle gå tom for batteri akkurat nå! Jeg får ikke overført bildene jeg tok med mobilen heller, så kengurubildene får vente til neste gang vi støter på en. Jeg ser for meg at det ikke er så lenge til. I mellomtiden kan dere lese litt mer om hva vi gjorde tidligere på dagen! Først ut var City Hall!

Spennende å se om ringeren hadde pukkelrygg!

City Hall er en av de eldre bygningene i Brisbane, og stammer fra 1930. Da var klokketårnet på 70m byens høyeste. Ahh, god utsikt tenkte vi! Shocker! Skyskraperne var i veien. Og det var ingen Quasimodo i tårnet heller.

Daniel, Chris og Greg før bjellene begynte å kime og ørene begynte å blø

Vi måtte komme høyere opp! Og vekk fra skyskraperne! Pariserhjulet var en god idé. Et par bruer måtte krysses før den tid. Langt å gå. Sulten. Vi stoppet derfor opp på onsdagsmarkedet i byen, fullt av fersk fisk og frisk frukt fra den sørlige halvkule. Vi kjøpte en "bug". Ikke et insekt, men en dritekkel hummeraktig-greie. Den så litt ut som en rød hobbit med klør, men smaken var såpass smooth at du glemte hvor stygg den lille krabaten egentlig var.

The Wheel of Brisbane won't run you over (but an Italian driver might)

Pariserhjulet tok oss opp til nye høyder. Selv om det var kokvarmt og man egentlig ville gå rundt naken, så tok vi sjansen på at drivhuseffekten ikke var dødelig inne i vognene. Greg satte seg i skyggen av et tre for å kjøle seg ned. Chris ble med opp, selv om han egentlig hadde høydeskrekk. Det viste seg å være et lurt valg. Vogna hadde aircondition. No worries mate!

High five!

South Bank Parklands var neste stopp. Eller, det var egentlig ikke én stopp, for hele greia var en lang gangvei tildekket med buer og blomster. En ting man fort legger merke til med Brisbane er hvor grønn byen er. Det er trær og planter overalt. Det har gjort at til og med ville kalkuner vandrer gatene. "Brush turkeys" som de blir kalt, får lov til å flakse rundt som frie høns på Julsrud gård. Ikke feirer australierne Thanksgiving heller, så de feite fuglene har det egentlig som plommen i egget. Problemet er bare én ting: De er for feite til å fly..

South Bank Parklands

Vi var også en tur på maritimt museum. Få har kanskje hørt om Australia sin innsats under WW2, men øyfolket (om man kan kalle de for det), var høyst involvert. Australia hadde styrker i Midtøsten på de alliertes side da japanerne bombet Pearl Harbour, og senere også Sydney Harbour. Derfra og ut foregikk krigen til sjøs, mot Japan i Stillehavet. En av fregattene som ble brukt var HMAS Diamantina.

Menyen i dag: Fisk, stekt måke og marinert kråkebollemos

Vi bestemte oss for å utforske HMAS Diamantina for hva det var verdt, da fregatten hadde alle dørene på vid gap på Queensland Maritime Museum.

"Argh, there be windy outside!"

There is no bomb like a Jägerbomb!

Splitte mine bramseil, det var litt av en badering!

Som sagt, en dag med mange høydepunkter, men det virkelig store klarte vi selvfølgelig ikke å laste opp noen bilder fra. So there you go! Forhåpentligvis kommer det kengurubilder snart! Hvis ikke er det alltids YouTube! Apropos YouTube, en video som kan være verdt å sjekke ut om Australia er denne. Enjoy!