torsdag 30. juli 2009

Hug Me, I'm an Ogre!

Tirsdag 14. juli hadde én ting på programmet: MovieWorld. Daniel og jeg ble plukket opp ved 9-tiden og sluppet av utenfor fornøyelsesparkens murer. Sees om 10 timer!

Fine palmer

Som barn i godtebutikken gikk vi rundt og smilte fra øre til øre. Hva skulle vi begynne med? Lunsj? Litt tidlig enda. Tim Tams? Okey, så kunne vi ta én. Nå hva? Like bortenfor var Shrek 4D i ferd med å starte. Vi gikk inn for å se hva 4D-forestillingen hadde å by på. Der inne hang det tre store tretønner og en stor kiste i taket. Alle med kjetting rundt. Plutselig viste de tre tønnene hvert sitt sett med kulerunde øyne og rosa hud. Det var de tre små grisene som var tatt til fange! Og det var Lord Farquaad sitt spøkelse som stod bak! "Are you scared?" sa han høyt. "No" svarte de, og plutselig vokste det en stor pinne ut av trekista. Det var nesa til Pinocchio. På tide for Shrek å redde dagen. Igjen. Vi satte oss ned i kinosalen med 3D-brillene på og nøt showet.

Shrek var en smule stram i maska

Etter denne opplevelsen var det bare å gå videre. Vi hadde ikke noe spesielt på agendaen, så det var bare å spankulere rundt i eget tempo. Det var derfor vi ikke ble irritert da Superman Escape ble ødelagt rett før vi skulle inn og prøvekjøre den etter 1 times kø. Vi ble heller ikke irritert da vi fant ut at hovedattraksjonen Stunt Driver kun gikk to ganger pr dag, og vi misset begge. Så bra kunne den ikke være tenkte vi. Vi lo derfor ganske høyt da vi så kinoreklamen for attraksjonen dagen etter: "Stunt Driver. The greatest stuntshow. ON EARTH!!!!"

Wanna go for a ride?

Homer Simpson: "If something's hard to do, then it's not worth doing."

Noe annet som var gøy var tømmerrenna! Et fantastisk fall på x antall meter skulle kulminere i en umenneskelig stor vannsprut. Dette måtte prøves! Lite tenkte vi over at alle de store karene satt på samme side av båten, og at alle jentene (og meg) satt på den andre. Høyresiden tok derfor inn vann, noe som resulterte i en veldig våt Daniel. Morsomt.

Overvekt i tømmerrenna førte til at vi ble ganske våte. Spesielt Daniel.

Justice League skal bringe rettferdighet til tømmerrenna igjen

Daniels store nemesis: The Hammer Game

Etter noen artige timer i MovieWorld var det på tide å delta på Christmas in July. Ja, du hørte riktig. Jul i Juli. Hadde de hatt snø i Australia så kunne jeg kanskje ha skjønt det, men i Brisbane var det fortsatt 20+, så det virket noe absurd å feire jul så tidlig. Jaja, gøy var det hvertfall!

Australske julesanger ble sunget for full pupp

Halvveis fikk alle spørsmålet: Hvor kommer nissen egentlig fra? Alternativene var Finland, Nordpolen, Tyskland og Tyrkia. Enkelt sier du? Det var bare to stykker av de 40 oppmøtte som fikk rett, og de var begge nordmenn. Svaret var nemlig Tyrkia, og loddtrekning avgjorde hvem som skulle få den flotte premien. Det ble Daniel. (Noe som i grunn var helt ok).

Daniel poserer velvillig med sin nye veske

Ut av intet var det tid for tale. Up a gumtree, up a gumtree. Daniel og jeg var i deep shit. Vi hadde ikke forberedt noe, da vi trodde talen skulle holdes på farvel-middagen på lørdag! Vi gav det et forsøk, liret fra oss noen gullkorn og bringte frem noen smil. Så skulle det bli en gledelig jul likevel!

lørdag 25. juli 2009

An Error to Amend

Hi folks! After a fantastic week in the Grampians, Daniel (a.k.a Morten) and I are now in our hotel in Sydney. That is why the blog has not been updated for a while.


Firstly, I would like to apologize to Dave Simmons for writing that he is a Vietnam veteran. This was clearly not the case, and for that I am sorry. Dave is a great guy who served his country for many years, but he never participated in the Vietnam war. The error has now been corrected, and I hope I did not offend anyone. If you should find any other information on the blog to be wrong, please send me an e-mail and I will correct it as soon as possible.

As to our journey in Australia, it is getting close to its end. Today we were inside the Sydney Opera House and we will visit Manly tomorrow. On tuesday we will head back to Oslo. For those who want to greet us at the airport, we will arrive at the airport about 11.50 am by Lufthansa from Frankfurt.

Anyhow, enjoy your summer in Europe or winter in Australia, and I will try to update the blog as soon as I get home.

Johan

fredag 17. juli 2009

The Day the Vikings took one Hell of a Beating

Mandag morra blues. Tid for å surfe på de store bølgene. Og i dag var det store. Virkelig store. Hvilket sted passet det da bedre å reise til enn Surfers Paradise?

Viktig å få inn den gode "feelingen"

Oppvarming er for pyser

Havet banket oss opp. Skikkelig.

Kameraet gikk selvfølgelig tom for batteri før surfetimen var over, så de smoothe øyeblikkene ble ikke foreviget på film slik vi hadde håpet på. Nå vel. Vi fikk juling uansett. Og det var gøy.

En liten tur ut på The Spit sammen med Ron

Hissige bølger denne mandagen i Brisbane

Utsikt mot Surfers Paradise

Whitepointers are easy to spot, but hard to find

Søndag var det klart for ny båttur, denne gang til Moreton Island. Øya skulle visstnok hete Morten Island, så Daniel (som også heter Morten) følte seg riktig så hjemme i det lille paradiset. Vintersola skinte igjen og pelikanene lekte. Et nytt eventyr ventet.

En liten ferieperle, bare en times båttur fra Brisbane

En ekte pelikan med klinkekuleøyne

So little time, so much to do. (Og der var den sangen festet på hjernen). Daniel og jeg startet med å leie oss hver vår firhjuling for en times tid. Første mann til månen.

"I'll eat you for smoko!"

"Eat this, punk!"

Selv om "fishing" var forbudt så smugsladdet vi stort sett hele timen. Det var derfor ikke uventet at vi skulle få en klage på slutten. Jaja. Det var verdt det!

Tidenes sommerbilde. Pussig det egentlig er vinter.

Men Tangalooma Resort hadde mer å by på. Med en 4WD-buss kom vi oss til de høyeste sanddynene på øya, og med et par hjemmesnekrede akebrett var det klart for sand tobogganing.
Litt voks på godsiden så var det bare å sette utfor. Og det gikk fort! Veldig fort!

Nok sand til å lage et par timeglass

Solbriller var obligatorisk

Mike har satt utfor

Han går for strike!

Daniel hadde ikke med solbriller

Etter 4 nedfarter var tiden ute. Bussen måtte videre. Vi måtte hjem. Der ventet døtrene til Ann og Mike, klare med rooburgere og stort bål i hagen.

Ashley og Vicky lager rooburgers

Fra venstre: Vicky, Ann, Mike, Nelly, Ashley, James

Rundt bålet fortalte vi (til stor begeistring) om den norske russefeiringen. Daniel viste fram bilder fra bussen han hadde vært på og spilte av noen videoer på YouTube. Det lyste gull ut av øynene på de fire yngste. "Awesome! Why didn't we do this when we graduated?" De fikk noe å tenke på. Norge, x antall ganger kåret til verdens beste land å leve i og nylig kåret til verdens fredligste land, har kanskje verdens sykeste form for eksamensfeiring. Før eksamen. Vikingene Down Under fikk høre det igjen. "You're just way too hardcore, mates. Way too hardcore!"

torsdag 16. juli 2009

How it feels like to be up a gum tree!

To be up a gum tree er et australsk uttrykk for å være i trøbbel. Problemene har vi unngått, men lørdag fikk vi muligheten til å klatre opp et gum tree. Bokstavelig talt. Mike og Ann tok oss til O'Reilly's Tree Walk.

Verdens dårligste fugleskremsel

Mike og Ann viser hvordan det skal gjøres

Daniel er hakkemat

Strangler Fig er en spesiell tresort. Den slynger seg rundt et allerede etablert tre og suger ut næringen. Om den får holde på lenge nok kan vertstreet bli fullstendig hult. Kult. (Det rimte).

Et tre man faktisk kan bo i!

Som i en dyp brønn venter Daniel på at det skal regne mynter

Jo lengre inn i parken vi gikk, jo høyere opp fra bakken kom vi. Ann likte ikke hengebruene spesielt godt, men de måtte brukes for å komme fra A til B. Det var derfor lite populært at Daniel og jeg spratt opp og ned på brua som hyperaktive kenguruer på trampoline. Vi kunne derfor forstå at Ann og Mike ikke ville klatre til toppen av det 30 meter høye treet vi passerte på veien.

Denne hengebrua tåler et par hopp ja!

Daniel på en gren 30 meter over bakken

Slik ser det ut fra et 30 meter høyt tre

Smått høydeskrekk til tross, jeg skulle opp, selv om stigen var usedvanlig kald og latterlig bratt. Dessuten hadde jo ei lita jente på kanskje 12 år gått opp rett før meg! Jeg kunne jo ikke være noe dårligere enn det! Nerver til tross, både Daniel og jeg kom helskinnet ned igjen fra jungelens største tre. En liten lunsjpause måtte til før det bar hjem igjen. Bare timer til vi skulle på vår første AFL-kamp!

Daniel og meg utenfor "The Gabba"

Den "søte" kattepusmaskoten til Geelong Cats

Brisbane Lions spilte i blått og lilla, Geelong Cats i hvit og blått

34 000 tilskuere, ikke verst!

Ubeseirede Geelong Cats får juling, og Daniel kan knapt tro det

Folk stormet banen etter kampslutt

En rask kamp med knallharde taklinger, mye hopp og liten beskyttelse var over. Brisbane Lions vant med over 40 poeng. Når hver scoring gir 6 poeng så kalles det overlegent. Veldig overlegent.

Kookaburra Queen Keeps on Burning!

Fredagen var forbeholdt Brisbane River. På dagen skulle vi cruise opp elva med Kookaburra River Queen, noe vi fant ut at var et nytt skalkeskjul for å spise søtsaker og dessert. Vi ungkalver holdt oss for det meste på dekk, da vintersola skinte som aldri før. Med solkrem selvfølgelig.

Klar for Brisbane sitt svar på Proud Mary

Heftig multitasking

Brakkvann er haivann

Big Wheels Keep on Turning

De 3 elementene: Vind, vann og Daniel

Det blåste ikke, det er bare min nye styling!

Det australske marineflagget er rødt

Etter at vi var ferdig på Kookaburra-dronningen bar det inn til byen for å møte Ashley. Kajakk stod på programmet. Selv har jeg aldri padlet kajakk før, så redselen for å ødelegge kameraet var derfor stor. Redselen for å falle i vannet var mindre stor og redselen for å bli spist av Bull Sharks var litt stor. Alt i alt skulle det altså bli ganske spennende.

Brisbane by Night

Våt. Av padletakene.

Padlingen gikk lekende lett og vi hadde nesten hele elva for oss selv. Selv haiene var stille, og vi kunne egentlig bare sitte og nyte byen mens vi padlet bortover. Kanskje en av turens høydepunkter for meg så langt, og så har jeg ingen bilder av det. Shit happens! Men vi overlevde jo haiene, det er da hvertfall noe!