It's a whole different world out there!

Da vi ankom Brisbane stod det en mann og en dame og ventet ved gaten. "JOAHN" viste de stort og tydelig på et A4-ark, og jeg tok det for god fisk at dette måtte være vertsfamilien min! Daniel derimot ble ikke møtt av noen i Brisbane heller. Det begynte å lukte ganske ille for gutten fra Asker. Måtte han bo på gata og kjempe om maten med dingoer? Skulle han være prøvekanin i et prosjekt om hvor dødelig giften til sorte enker er? Eller måtte han reise hjem igjen? Svaret var bare noen få minutter unna: Han joinet meg og familien Hewitt!

Daniel, my roomie og meg

Vi ble med familien Hewitt i bilen og startet kjøreturen til vårt nye hjem! Etter en halvtimes kjøring (på feil side av veien) kom vi endelig frem. Huset var helt nytt og hadde et særs så fancy design, og det skulle bli enda bedre da vi kom inn!

Familien Hewitt's fancy crib!

Huset var langt større enn både Daniel og jeg trodde. Faktisk var det så stort at vi fikk hvert vårt rom, med hvert vårt bad! Vi lesset fra oss bag'er og sekker og satte oss på uteplassen. Der hadde de en stor pool og massevis av eukalyptustrær de lokale koalaene kunne klatre i, sove i og bli høye på. Apropos høy, nesene våre fikk snart lukte noe annet enn hermetisert flymat. Mike fyrte nemlig opp grillen, og det var ikke lite kjøtt han slang på!

Man blir sulten etter 40 timer på reisefot!

Nordmenn har kanskje et rykte på seg for å være storspiste på grunn av høyden vår (og dels også vikingblodet), men med de kjøttmengdene som ble kastet på grillen denne vinterdagen i Queensland kunne vi hatt fest i Valhall i flere uker UTEN å slakte den samme grisen om og om igjen. Det var derfor ikke uventet at vi skulle få noen gjester til!

Plutselig var vi midt i et australsk BBQ-party!

Og det var ikke få som tok seg turen til familien Hewitt! Hele den lokale Lionsklubben kom innom for å se hva slags skapning de hadde invitert fra Norge. Det var derfor mange som ble sjokkert da de oppdaget at vi var to! "Oh no! We got another one!" Neida, de var alle svært så hyggelige mot oss, og selv om vi akkurat hadde ankommet så følte vi oss egentlig ganske opplagte. En bok og en kalender om Norge slo forresten godt an som takkegaver til familien Hewitt, og de besøkende sperret opp øynene da de leste om "the valleys and the fjords from the distant north!" Anyway, festen gikk sin gang og etterhvert dro alle tilbake der de kom fra, en etter en. Tilslutt var det bare Ann, Mike, Daniel og meg igjen, og siden vi nordmenn var gjester så skulle vi bare slappe av og ta livet med ro. "No worries!" De neste dagene skulle nemlig bli fulle av aktiviteter! Så vi tok hintet og slang oss ned på hver vår sofa i tv-rommet med en kald en.

Fotball på TV, kald øl på bordet og noen til å vaske opp. I think we hit the jackpot!

Med en ganske retardert døgnrytme sovnet vi klokken 18.00 under en nokså stor rugbykamp. Daniel og jeg var kjørt. Vi kjente turbulensen vi ikke hadde fått på flyet sakte med sikkert komme frem under øyelokkene. Søvnlysten var for stor! Vi måtte derfor legge oss. Før barne-TV...