Dagens blogg omhandler ikke bare én, men TO dager. To ja. Som i mandag og tirsdag. Den enkle forklaringen på det er rett og slett at jeg vil komme á jour til lørdag 18. juli, da vi reiser ned til Melbourne og videre vest for å delta på camp. Nett er nok neppe et privelegium i bushen dit vi skal, så da er det greit å være i mål med alt det andre. Men den tid, den sorg! Nå er det mandag 6. juli som gjelder! Etter en helg stappet med reising og aktiviteter var det på tide med en hviledag. Harbour Town var stedet å dra. Du har sikkert vært på en eller annen factory outlet på en sydenferie tidligere, et stort lagerutsalg av kjente merker til latterlige priser. Vel, se for deg en liten bydel av slike butikker! Vi fikk kart over området for å ikke gå oss vill. På tide å bruke litt australske dollar!
Hviledagen var etterlengtet. Energien begynte å bruse i årene våre igjen. Ett døgn og en del dollar senere var vikingene igjen klare for å dra på tokt, klare for nye eventyr. Denne gang til Mt. Tamborine.
Det var Dave som var dagens mann. Han kaller oss for vikinger her nede, og i dag skulle vi få møte en annen viking, Ted. Amerikaneren med danske aner hadde nemlig giftet seg med Daves yngste datter Catherine, så vi dro opp i fjellene for å besøke de to.
Ted hadde ikke kommet enda, så vi andre tok oss en liten sightseeing rundt Surfers Paradise. Is var tingen. Selv om det regnet var det noe vi bare måtte prøve. Is med valgfritt fyll. Frukt, mars-sjokolade, sure føtter eller oreo-kjeks, valget var ditt.
På kvelden ankom den siste vikingen, Ted, og plutselig var vi i overtall. Dette måtte feires!
Rundt bordet fortalte vi en velkjent historie for de fleste nordmenn: Da tordenguden Tor mistet hammeren sin og hvordan han på latterlig vis klarte å få den tilbake igjen. Cat hadde visst en forkjærlighet for troll, og Ted var en stor comic book-fan, så dette falt i smak hos begge to. Til og med Dave likte historien, som tidligere hadde utfordret oss til å fortelle "De tre små griser" på norsk. Vi tok utfordringen på strak arm, og Daniel stod for fremførelsen. Igjen lo de seg skakk. Selv om de ikke skjønte hva som ble sagt, forstod de hvor i historien vi var. De hadde jo hørt fortellingen før! Dave avsluttet det hele med å ta historien på Singlish. Uventet, men fantastisk moro å høre på.





0 kommentarer:
Legg inn en kommentar