Welcome to Vice City! Part II

Melding på telefonen: "Møt oss utenfor inngangen 23.45. Klubben til Jennifer Lopez. Gleder meg!" Tina, ei venninne fra jobben min på Gardermoen, som nå bor i Miami, var avsender. Jeg så på gutta og videresendte beskjeden i kortform: "Ut i kveld?" Svaret var enda kortere. "Seff". Det var på tide å teste margaritaen i gata.

"My precious"

"Two were given to the dwarfs"

Da klokka slo 23.45 (noe den vanligvis ikke gjør), så stod vi parate utenfor Delano Hotel. Vi hadde, til tross for en lang photosession langs veien, rukket frem. Vi stod ved hekken, som avtalt. Ut av busken kom Tina. Det var party time.

To smørblide nordmenn i Miami

På nattklubben fikk Dani sin søte hevn for sin delvis ikke-solbrente rygg. En tydelig skeiv kar hadde i et desperat forsøk prøvd å sjekke opp den lille Nøtterøygutten og Vegard i det de var på vei ut av stedet og på vei mot en greasy burger på Five Guys. Dani luktet lunta og sa: "No thanks, but you should meet my friend! He's in for a good time!" og pekte på Sigurd, som var på vei mot baren. En kruttsterk drink og en oppkneppet skjorte senere skjønte også Sigurd tegninga. Det var på tide å baile.

Five Guys Burger. Because you're worth it!

En rask kommentar må riktignok nevnes om fries (på norsk, og fransk forøvrig, kalt pommes frites) og chips (som i denne sammenheng refererer til potetgull). Amerikanerne har rykte på seg for å være late. Enkelte vil også gå så langt som å si at de er fete. Vel, de spiser i alle fall fries og chips! Til alt! Enkelte steder var det svært vanskelig, om ikke umulig å spise noe på menyen uten at man fikk med seg disse forlokkende fedmeskaperne. Så vi gutta lagde en pakt! "No chips! No fries!" Og vi måtte spise forskjellige ting, både hver dag og hver for oss. Det betydde døden for langsom menylesning!

Et par utvalgte dialoger fra turen:

På Dunkin Donut:
Jeg kjøper et beger med frukt og setter det på disken.
Kassadama (tydelig overrasket): Is THAT all???

På Burger King:
Dani: "One Whopper.
Kassadama: "You want to make it a meal?"
Dani: "No. No fries"
Kassadama: "No fries?"
Dani: "No fries!"
Kassadama: "So you don't want to make it a meal?"
Dani: "NO!! NO FRIES!!"

Intens chilling (without fries)

Siste dagen i Florida stod en 5-timer busstur til Orlando på programmet. Målet var Universal Studios. Det var leketid.

Tre glade gutter (og Sigurd)

Så nær, så nær!

Walking on sunshine

Etter en mildt sagt våt rafting hvor små barn hadde skutt på oss med ulike vannkanoner var det ingenting som var mer tilfredsstillende enn å kjøpe et par kanoner selv og la de små rakkerne som tok raftingen få kjenne smaken av egen medisin. For vannet var iskaldt. Og de skulle ikke slippe unna! Mange liter senere var vi fornøyde. Storfornøyde. Vi hadde truffet blinkskudd. På alt. Smilene var tilbake. Godfølelsen oste. Vi kunne forlate Florida. Med flagget til topps!

Resultatet av rafting