Aloha Hawaii Part II

Selv over en måned etter ankomst har jeg enda altså ikke klart å blogge om Kenguruland. Luksusproblemet er at det eksisterer så altfor mye snadder å fortelle om som inntraff før ankomsten i Melbourne. Dette kan selvfølgelig ikke forbigås i stillhet. Her krever hver eneste destinasjon sitt lille (eller store) blogginnlegg. Så det er bare å smøre seg inn med tålmodighetskremen, for selv om ferden til de fire nordmennene nærmet seg Australia med stormskritt hadde de fortsatt 6 dager igjen på Kauai. Med andre ord, det var på tide å tilbringe en snau uke på den nordligste (og jeg vil gå langt på vei med å si også den diggeste) av Ananasøyene i midten av Stillehavet.

Hello! I've just arrived in my fantastic boat!

Meg. I vannet. Uten svømmeegg.

Noe det var lett å legge merke til på Kauai var hvor miljøbevisste de innfødte var. Naturen stod over alt, og mennesket var bare en liten del av det store bildet. Det virket som om alle var naturvernere. Og ikke minst; alle var hobbygartnere! Det fantes ikke en overgrodd hage eller ugress noe sted! Og gressklipperen gikk til alle døgnets tider. De fleste hadde sitteklipper. Likevel var det ingen som sladdet, kjørte om kamp og eller cruiset rundt uten mening. Selv munkeselene ble gjerdet inn når de tok seg en lur på stranda. Dette var noe annet enn en tur på Oslo S hvor sprøytespissene ligger strødd og byduer blir brukt som fotballer!

"Seal, seal!"

Dani og jeg trener imaginær styrke

Noe vi fant ut fort var riktignok hvor dårlig kollektivtrafikken på øya var. Kauai tiltrekker seg ikke like mange turister som Oahu, Maui og Big Island, og det var noe vi merket. Etter en tur med bussen (som liknet mer på en romslig bobil) skjønte vi at det ville bli problematisk å komme seg til nordsiden hver dag når kjerra bare gikk to ganger om dagen. Leiebil var derfor svært tiltrengt!

To glade gutter i en godbil fra Hertz

Vi hadde på forhånd hørt at Kauai skulle være en av de vakreste øyene i Hawaii. Det vi så for oss var enda flottere strender, finere palmer og huladamer med kokosnøtter og ananas. Overraskelsen var derfor stor når vi vandret rundt i øyas enorme canyons! Vi parkerte derfor bilen og gikk (uten kvikk lunsj og appelsin) ut på et lite eventyr.

På toppen av Waimea Canyon Lookout

Vegard tar bomba på land

Boardwalks: For the lazy walkers.

Turens høydepunkt (bokstavelig talt) var en times helikoptertur over Kauai. Og øya som ble brukt som landskap i Jurassic Park-filmene hadde mer å by på!

Vegard og Dani med de nyeste innen høreklokker. Fra Adidas.

Sigurd og har det tipp-topp-tommel-opp!

Hanalei Beach. Kåret til USAs fineste strand. Ikke dum.

Manglet bare en T-Rex

Dani vil haike tilbake

Sigurd og jeg, med rent mel i posen

Etter å ha sett hvor fint det var på Hanalei Beach var det bare å ta turen dit. Surfing for nybegynnere stod på programmet, og Dani, Sigurd og Vegard gledet seg til å rocke skum og bølger.

Surfing på land. Ikke like kult som surfing på vann.

Dani datt og Vegard peker og ler. Selvforklarende!

Et våtdraktskille senere, og surfetimen var over!

Jo flere dager som gikk, jo mer elsket vi den lille Stillehavsøya. Selv om det ikke lenger var noen Five Guys Burger Shop, andelen med fries var langt mindre enn før og latinoamerikanerne var borte, så var Hawaii virkelig herlig. Og stille. Det var noe magisk med alle selene som lå og rullet seg inn som en skråtobakk i sand på stranda, djevelrokkene som svømte i vannet som om de var glidefugler og alle havskilpaddene som poppet opp til overflaten i ny og ne som ubåter fra havdypet. Kauai var paradis på jord. Og det kanskje aller vakreste stedet på øya het Secret Beach. Det var også det siste stedet vi besøkte. For denne gang.

Spenningen steg på vei mot Secret Beach

Johan + Sandstrand = Sant

Kunstnerisk innslag fra klippene på Secret Beach (honnør til hobbyfotograf Vegard)

Et 6 dagers langt eventyr var over. Det var på tide å bevege seg videre. Vi skulle tross alt til Australia. For å gå på skole! (Noe vi nesten hadde glemt). Ferien på ferieparadiset var over. Alt vi etterlot oss var fotspor på stranda

So long Hawaii