Farewell Brisbane!

"Up before sparrow's fart" er et uttrykk som brukes om man er virkelig tidlig oppe om morgenen. Dette fordi spurvene visstnok slipper en fjert i det de kvikner til. Eller så er det nettopp lukten av gass som gjør at fuglene våkner. Et litt morsommere alternativ til "Before Crack of Dawn" altså. Uansett, torsdag morgen var vi oppe før spurvene fjertet. Vi stod nemlig opp kl 05.00, frivillig! Vi skulle til Fraser Island, verdens største sandøy, og vi gledet oss! Skyene var borte og den australske vintersola varmet. Da var det kjipt at turen ble kansellert! Jaja, en dag fri var ikke dumt det heller! Vi dro derfor til parken og chillet.

Morten Daniel "Karate Kid" Haug



Catch me if you can!

Dagen derpå var vår siste store dag i Brisbane. Lørdag var det hjem. For å roe nervene og komme på litt andre tanker tok vi derfor turen til det lokale buddhisttempelet. Fotografering var forbudt innenfor tempelets vegger, så bildematerialet er derfor heller tynt.

Statuen ber om en god fremtid

Under samme tak får en ny betydning

Etter en liten pause fra den ellers stressede hverdagen var det på tide med en Sausage Sizzle! Det vil si en liten mini-BBQ! Og hvilket sted var bedre enn Daisy Hill Forest?

Little Kookaburra smells food!

Keith and I were masters of the barbeque during our Sausage Sizzle

But we weren't the only ones who craved for a snag!

"Those kookaburras are definitely up to something"

Mange biter senere lå det bare én pølse igjen på grillen. Hvem skulle få den siste biten? Diskusjonen var i gang, men før vi rakk å komme frem til et svar kom en av de tre kookaburraene glidende ned mot grillen og snappet den opp i nebbet sitt. Og overraskelsen var ikke over med det! Pølsa var nemlig for tung for den lille krabaten, noe som gjorde at fuglen ble værende igjen på den glovarme overflaten og hoppet opp og ned som en besatt frosk! Pølsa skulle konsumeres, koste hva det koste vil! Med en fantastisk heading datt pølsa endelig ned på bakken og fuglen var igjen lett nok til å fly. Da var det bare å filleriste den avlange matbiten før også kookaburraen kunne få seg et festmåltid.

Keith got company!

"We want a snag too! No onions, please!"

Så var eventyret i Brisbane over. Det var på tide å dra videre til Melbourne og the Grampians. Vi avsluttet derfor det hele med en Farewell Breakfast.

(Almost) The whole shebang!

Thank you everyone for the hospitality, the food, the stories and the jokes you shared. We really appreciated it and not to forget all the new friends we made along the journey. We had a blast, and we will never forget you. We wish you all the best and hope to see you again someday!

Best regards

Daniel (a.k.a Morten) and Johan